søndag 18. januar 2009

"Skal DU kjøpe bibel??"... tenkte jeg.

Jeg befinner meg ved foten av Hanang fjellet i Gorimba i Tanzania. Det er godt å være tilbake igjen. 1 år siden sist. Det er skumringstid, temperaturen begynner endelig å synke litt og sola forsvinner snart ned i horisonten. Noen meter lenger borte sitter det nærmere 3-400 fantastiske datoogamennesker og ser på Jesusfilmen. De har store hull i ørene, fargerike klær, et hvitt datoogaarmbånd og tatoveringer og maling i ansiktet. De ser så fornøyde ut! Jeg snur hodet litt og ser motsatt vei av folkene. Jeg ser et tørrt, øde landskap strekker seg mot det flotte fjellet. Denne dagen har vært land. Vi har blitt møtt med en hjertelig velkomst og gjestfrihet samme hvor vi har vært. Folk har samlet sammen det de har av penger for å gi oss mat og drikke(som jeg kunne vært foruten) Vi har sett mennesker som kan stå å danse etter en cd spiller i timesvis. Jeg har møtt mennesker som opplever sorg og et liv fullt av skade, skuffelse og svik fra sine aller nærmeste hver eneste dag. Vi har hatt et møte for en storfamilie under et tre og sunget: «Om jeg er liten eller stor» Vi har vært på besøk i jordhyttene til en familie, bestående av et lite bord, et lite skap, 4 små stoler, noen gryter som sto på gulvet og noen bibelvers risset inn på veggen. I vår verden handler det hele tiden om at vi må finne lykke. Vi må få tilfredsstillt våre drømmer. VI må være best, ha det finest og være rikest. Hos Jesus handler det kun om å være seg selv. Mane av Datoogafolket som så filmen i kveld kjenner ikke Jesus. De vet ikke at det finnes en frelser. Gud er en gud med en så intens kjærlighet at han ikke holder ut å se på at urettferdigheten fortsetter med hans eget folk tilstede. Har vi tenkt å nå de fortapte må vi forkynne med kloke og overbevisende ord med de gaver og verktøy Gud har gitt oss. Vi må adlyde det dobbelte kjærlighetsbud og tro at misjonsbefalingen angår oss!
Morgenen etter filmvisningen kom en mann til oss, han luktet alkohol, og ba om å få kjøpe sangbok og bibel. Det er stort å være med på!




Mannen som ville kjøpe bibel.





Måltid ute i bushen. Ris på menyen.





Møte under et tre.

3 kommentarer:

Anonym sa...

kan tenka meg at de e kjekt å var tebake!:)

Anonym sa...

Flott å få ta del i dine opplevelser og bilder fra et flott land,og flotte gjestfrie mennesker som deler det de har -- Vi har kanskje noe å lære --?

marit slyk sa...

Kjekt å lesa ke du skrive Gunn Helen - du skrive sånn at me får noge å tenka på :)

Stå på videre - GVD<3

Klem fra marit slyk