Pokot kultur på sitt sterkeste!

"Jeg synes at en timeplan er frustrerende fordi tida er uviktig. Tida den kommer en gang i løpet av dagen.

Jeg har en avtale klokken 14 i dag, og derfor bør jeg være der ca mellom 13 og 18 en gang.

For meg er hilsinger veldig viktig. Når jeg får besøk i mitt hus, hilser vi hverandre med hendene med 3 grep. Hvis besøket mitt ikke hilser på meg etter at de har fått mat, likte de ikke maten.

Når jeg møter en mann på gata og begynner å snakke med han må jeg ikke se han i øynene, da tror han jeg legger noe mer i det.

I mitt hus er det såklart jeg, som kvinne, som lager all mat, vasker, steller huset og arbeider i åkeren.

Jeg retter meg etter alt det min mann sier jeg skal gjøre. Hvis han har besøk, sitter jeg ikke i nærheten av dem.

Mannen min har flere koner, han skifter litt på hvem han er hos men ofte er alle familiene samlet til mat.

Hvis jeg og mannen min går på gata, går jeg ca 1 m bak han. Vi snakker nesten ikke sammen. Vi sover heller aldri sammen, kun hvis vi skal lage barn.

Dyra våre, spesielt kua, er veldig viktig. Kua betyr faktisk mer for mannen min, enn jeg gjør.

Hvis det er tomt for mat i huset vårt, sender jeg barna mine til nabohuset for å hente mat. Det er ingenting som heter min og din, alt er felles, så vi bare tar av hverandre hvis vi har tommt.

Jeg er underordnet min mann, og dekker skuldre og knær for å ikke være usømmelig"

Dette er hverdagen for mange ikke kristne Pokotere.

Vi er tilbake i Nairobi etter 5 uker blandt Pokot folket. Fantastiske mennesker. Mange er på vei bort fra den sterkt kultur pregede hverdagen, takket være Jesus. Men mye henger fortsatt igjen.