I den situasjonen, betydde penger for en gangs skyld ingenting

Det er søndag og det er igjen tid for mange timer i harde kirkebenker. I dag var det kirka i Kawangware- slummen som sto på programmet. Den første gudstjenesten startet kl. 8(dvs vi lever i afrika og den startet ikke før kvart over 9) og var for gategutter. Det var en spesiell opplevelse å synge og ha vitnesbyrd for gutter som vi vet har en vanvittig tøff hverdag. De kjemper for å holde seg i live med tanke på at de sniffer lim, og bokstavlig talt lever på gata. De satt med skittne, illeluktende klær, beruset og lyttet interesserte. I et møte med slik mennesker er det så lett å tenke: "Hvorfor blir noen født inn i et slikt liv, mens andre født inn i familier som aldri kan få nok...?" Det beste jeg kunne gjøre i øyeblikket var å smile og strekke handa tilbake da de intenst prøvde å hilse å få kontakt. De er åpne, smilende mennesker! Det hjelper ikke at jeg ser på dem med sjokkerende, triste øyne, og i tillegg rynker litt på nesen fordi det lukter rimelig vondt. Jeg kan heller ikke si at jeg må akseptere at dette er virkeligheten for disse menneskene. Men rekke hånda fram, det kan jeg! Smile, det kan jeg! Og fortelle om Jesus, det kan jeg! Og i den situasjonen, der vi sang sammen til tross for at jeg forsto svært lite av swahili sangene, var det godt å være sammen med gateungdommene. Søsken i Jesus, samme hvor fattig eller rik en er. I den situasjonen betydde faktisk penger ingenting, for en gangs skyld!

Klokka 10 var det på ny en gudstjeneste, denne gang med et variert spekter av musikk:) Det var rapping, dansing, klapping, hyling osv. Skikkelig stilig å sitte å høre på swahili sangene, der de levde seg inn i musikken og priste Gud!

Så hvis dere tror at vi ikke gjør annet enn å sitte på gudstjeneste på søndag formiddager, så stemmer det ;) Men etterpå var på på Etiopisk restaurant! Kjempegodt:)