De nermer seg slutten av Kenyaoppholdet....
Dagene går fort...
Om en måned er jeg i Norge igjen.
De siste ukene har vi fått mange sterke inntrykk.
Store og små samles i kirka, folder sine hender og ber til Jesus om at han må bevare de, passe på de og gi de mat til frokost i morgen tidlig. Mange mennesker vet akkurat nå i kveld at i morgen har ikke åkeren mat å gi de, de har ikke en eneste krone i huset. Det eneste de har er vann og noen te`poser. I bønn bøyer de seg ned for Gud og ber om hans hjelp i håpløsheten.

«Kjære Far, gi oss frokost hvis det er din vilje, hjelp oss og vær med oss!»
I en slik situasjon har de kun en å stole på- det er Gud. De er nødt for å stole på han, de har ingen valg, ingen alternativer, ingen reserveløsninger.

På underfullt vis, er det frokost på bordet de aller fleste morgenene.

Det er makt i de foldede hender.
I seg selv er de svake og små.
Men mot allmaktens Gud du dem vender,
han har lovet at svar skal du få.



Dette er de som er kommet ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. (Åp. 7, 14)

De skal ikke hungre mer, heller ikke tørste mer. Solen skal ikke falle på dem, eller noe hete. (Åp. 7, 16)

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. (Åp. 21, 4)
Jeg vil være hans Gud og han skal være min sønn.

3 uker på Kysten

Noen glimt fra 3 varme og opplevelsesrike uker i Mombasa og Voi.

Skolebesøk.


CHRISC Øst Afrika.



Avslappingsdager på hotell




Middag i Msambweni. De nasjonale overrasket oss!


Mange ettermiddager på stranda.


Besøk på barnehjem. De sang sanger for oss.

Jesuskort er spennende!

Kokosmelk smaking. hmm.. ikkje noe godt!

1 av de mange dagene med pakking av sekken her i kenya

Undervisning om Elias

Jeg og Martha er klar for 4 timer lang gudstjeneste i 30gr!

Jeremia 29,11:

For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren. Fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere framtid og håp.

"Let us pray for the coke"

Hjemme hos en kristen lege i Katesh i Tanzania ble vi servert kald cola, med inkludert forbønn!

Et "måltid" cola legges til og med fram for Gud her.

En tankevekker..

Englevakt

Send dine engler
til å vrimle omkring meg
La de
passe på meg i solskinnet
myldre gos meg i skyggene
og danse med meg i drømmene
La de
vokte veiene mine om dagen
og kysse kinnet om natten.
Min gode skaper,
takk for at englene dine
elsker å sverme
over, under, rundt meg
dag og natt
Takk
for at engleskarer
fryder seg over
å være sammen med
dine kjærlighetsbarn!
Ragnhild Bakke Waale

MATATU!

Vi stiller oss fint opp med veien og venter på Matatu for å komme oss til bruktmarkedet. Langt der borte ser vi en tagga svart og gul Matatu kommer fresende med dundrende musikk. Det er allerede 15 stykker inni den. Noen henger ut vinduene, noen står i dørkarmen, og nå skal det 5 til inn! Ingenproblem! Det går bånn gass uppover gata, føler meg ganske utrygg der jeg sitter i grunnen. Plutselig stopper hele trafikken i et kryss. Krysset er fullt av biler ! Noen står på tvers, andre prøver å rygge med rygger rett i en annen bil, andre tar en snarvei over fortauet, noen parkerer bilen går ut å begynner å dirigere kaoset.

En annen dag «dauer» plutselig Matatuen langs veien mens vi sitter på. Alle mannfolka som sitter inni må ut å skue den i gang igjen... Såvidt det går, men så skrabet videre.

VI kan ikke annet enn å le!

"This is Africa"

Løvene ligger stille nedi ei grøft. Vi stopper bilen. Kristoffer, Øystein, Henrik og Martha klatrer på taket. Plutselig ser vi bevegelse nedi grøfta. Løva går sakte oppover mot bilen. Nå står løva rett bak bilen!!
Kristoffer skriker: Kjør, kjør, kjør!!!


Jeg var livredd!

"Skal DU kjøpe bibel??"... tenkte jeg.

Jeg befinner meg ved foten av Hanang fjellet i Gorimba i Tanzania. Det er godt å være tilbake igjen. 1 år siden sist. Det er skumringstid, temperaturen begynner endelig å synke litt og sola forsvinner snart ned i horisonten. Noen meter lenger borte sitter det nærmere 3-400 fantastiske datoogamennesker og ser på Jesusfilmen. De har store hull i ørene, fargerike klær, et hvitt datoogaarmbånd og tatoveringer og maling i ansiktet. De ser så fornøyde ut! Jeg snur hodet litt og ser motsatt vei av folkene. Jeg ser et tørrt, øde landskap strekker seg mot det flotte fjellet. Denne dagen har vært land. Vi har blitt møtt med en hjertelig velkomst og gjestfrihet samme hvor vi har vært. Folk har samlet sammen det de har av penger for å gi oss mat og drikke(som jeg kunne vært foruten) Vi har sett mennesker som kan stå å danse etter en cd spiller i timesvis. Jeg har møtt mennesker som opplever sorg og et liv fullt av skade, skuffelse og svik fra sine aller nærmeste hver eneste dag. Vi har hatt et møte for en storfamilie under et tre og sunget: «Om jeg er liten eller stor» Vi har vært på besøk i jordhyttene til en familie, bestående av et lite bord, et lite skap, 4 små stoler, noen gryter som sto på gulvet og noen bibelvers risset inn på veggen. I vår verden handler det hele tiden om at vi må finne lykke. Vi må få tilfredsstillt våre drømmer. VI må være best, ha det finest og være rikest. Hos Jesus handler det kun om å være seg selv. Mane av Datoogafolket som så filmen i kveld kjenner ikke Jesus. De vet ikke at det finnes en frelser. Gud er en gud med en så intens kjærlighet at han ikke holder ut å se på at urettferdigheten fortsetter med hans eget folk tilstede. Har vi tenkt å nå de fortapte må vi forkynne med kloke og overbevisende ord med de gaver og verktøy Gud har gitt oss. Vi må adlyde det dobbelte kjærlighetsbud og tro at misjonsbefalingen angår oss!
Morgenen etter filmvisningen kom en mann til oss, han luktet alkohol, og ba om å få kjøpe sangbok og bibel. Det er stort å være med på!

Mannen som ville kjøpe bibel.

Måltid ute i bushen. Ris på menyen.

Møte under et tre.