Jeg nådde toppen på Kilimanjaro- en magisk opplevelse. Etter 5 måneder i Kenya er vi nå hjemme igjen i Norge. Jeg avslutter herved bloggingen min. Takk for alle som har fullt med!
Gud velsigne dere alle!
søndag 15. mars 2009
torsdag 5. mars 2009
Kilimanjaro står for tur!
PÅ LØRDAG STARTER TUREN TIL KILIMANJARO.
EG, INGUNN, MARTHA, KJARTAN OG HENRIK REISER PÅ TUR.
JEG GLEDER MEG, OG ER SPENNT PÅ OM VI NÅR TOPPEN!
mandag 2. mars 2009
søndag 1. mars 2009
Dorull
For 5 måneder siden reiste jeg fra en kultur med toalettpapir, rent vann, såpe, og der det såklart er mulig å sette seg ned på toalettsetet. Disse godene er ingen selvfølge for alle. Men det er ikke bare de materielle gjenstandene som skiller den kenyanske kulturen fra den norske. Det er også menneskene og levemåten deres. Jeg har måttet akseptere at det er greit at mennene har opp til fire koner og mange elskerinner samtidig, og at jeg utsetter meg selv for fare hvis jeg stopper opp for å hjelpe noen som har vert uheldige og kommet opp i ei trafikkulykke.
Men er vår norske kultur den rette kulturen?
Etter en lang tissetrengt biltur, var det godt å kunne stoppe på en bensinstasjon, og få lette på trykket. Vi spurte etter hvor toalettet var, og de viste oss veien. Tissetrengt som jeg var, tenkte jeg ikke på at det ikke var verken vann, såpe eller toalettpapir på doen før jeg satt med ned. Men et hull i bakken var det.
Etter 5 måneder er dette blitt en vane. Å sitte på huk med spredde bein, med døra litt halveis åpen for ellers ser man absolutt ingenting, er faktisk okei. For hva er vell en lyspære? Det verste er at av og til har jeg måttet dele dobesøket med kakkerlakker, maurkolonier og andre krypdyr.
Såpe, vann og toalettpapir- en selvfølge i Norge!
Endelig framme på Waama bibelskole. Og vi er overrasket av at vi skal få dusje. Jeg var så klar for en varm dusj. Ei dame viser meg veien inn til dusjen. Der står ei bøtte med vann, en balje og et såpestykke. Hmm.. Hvor er dusjen? Hvordan gjør jeg dette?
Varm dusj- flisebelagt gulv og rennende vann fra kranen- en selvfølge i Norge!
Kamp om materielle goder. Vi er med gateguttene i Makkotano. Leverer ut penner. For en glede og for en jubel! En penn! De hopper og danser av takknemlighet. Det kryr av penner i huset vårt i Norge. Jeg hiver de rundt meg, og glemmer hvor jeg har lagt de.
En penn- en selvfølge i Norge!
Jeg sitter igjen med en ufattelig takknemlighet!
Takknemlighet for toalettruller, såpe og en varm dusj (fra en krane)
Takknemlig for alle materielle ting jeg har rundt meg.
Takknemlig for god helse, og god mat hver dag!
Det er ingen selvfølge at jeg har det så bra! For meg som har vokst opp i en kristen, vestlig kultur kommer det aldri til å bli moralsk riktig å ha fleire menn samtidig. Men dette kan likevel være rett i en annen kultur. For meg, er den norske kulturen rett, men langt ifra rett for kenyanere. Man kan ikke bare plante sin kultur og sin moral i et land der den ikke eksisterer. En kultur må fungere for menneskene som lever i den!
Bob McTeers
” Nyt livet. Husk at livet er som en dorull.Jo nærmere du kommer slutten, jo raskere går det.”
Men er vår norske kultur den rette kulturen?
Etter en lang tissetrengt biltur, var det godt å kunne stoppe på en bensinstasjon, og få lette på trykket. Vi spurte etter hvor toalettet var, og de viste oss veien. Tissetrengt som jeg var, tenkte jeg ikke på at det ikke var verken vann, såpe eller toalettpapir på doen før jeg satt med ned. Men et hull i bakken var det.
Etter 5 måneder er dette blitt en vane. Å sitte på huk med spredde bein, med døra litt halveis åpen for ellers ser man absolutt ingenting, er faktisk okei. For hva er vell en lyspære? Det verste er at av og til har jeg måttet dele dobesøket med kakkerlakker, maurkolonier og andre krypdyr.
Såpe, vann og toalettpapir- en selvfølge i Norge!
Endelig framme på Waama bibelskole. Og vi er overrasket av at vi skal få dusje. Jeg var så klar for en varm dusj. Ei dame viser meg veien inn til dusjen. Der står ei bøtte med vann, en balje og et såpestykke. Hmm.. Hvor er dusjen? Hvordan gjør jeg dette?
Varm dusj- flisebelagt gulv og rennende vann fra kranen- en selvfølge i Norge!
Kamp om materielle goder. Vi er med gateguttene i Makkotano. Leverer ut penner. For en glede og for en jubel! En penn! De hopper og danser av takknemlighet. Det kryr av penner i huset vårt i Norge. Jeg hiver de rundt meg, og glemmer hvor jeg har lagt de.
En penn- en selvfølge i Norge!
Jeg sitter igjen med en ufattelig takknemlighet!
Takknemlighet for toalettruller, såpe og en varm dusj (fra en krane)
Takknemlig for alle materielle ting jeg har rundt meg.
Takknemlig for god helse, og god mat hver dag!
Det er ingen selvfølge at jeg har det så bra! For meg som har vokst opp i en kristen, vestlig kultur kommer det aldri til å bli moralsk riktig å ha fleire menn samtidig. Men dette kan likevel være rett i en annen kultur. For meg, er den norske kulturen rett, men langt ifra rett for kenyanere. Man kan ikke bare plante sin kultur og sin moral i et land der den ikke eksisterer. En kultur må fungere for menneskene som lever i den!
Bob McTeers
” Nyt livet. Husk at livet er som en dorull.Jo nærmere du kommer slutten, jo raskere går det.”
fredag 27. februar 2009
onsdag 25. februar 2009
MISJONÆRKONFERANSE!
For tiden er vi i Nairobi. Det er misjonærkonferanse, og alle misjonærene i Øst Afrika er samlet her. Vi TeFTere har ansvaret for barneopplegget. Vi har barnemøter, aktiviteter og bading.
Vi koser oss masse i det flotte været, og nyter de siste dagene i Kenya.
Barne tv :)
Perling
Bading
Vi koser oss masse i det flotte været, og nyter de siste dagene i Kenya.
Barne tv :)
Perling
Bading
mandag 16. februar 2009
De nermer seg slutten av Kenyaoppholdet....
Dagene går fort...
Om en måned er jeg i Norge igjen.
De siste ukene har vi fått mange sterke inntrykk.
Store og små samles i kirka, folder sine hender og ber til Jesus om at han må bevare de, passe på de og gi de mat til frokost i morgen tidlig. Mange mennesker vet akkurat nå i kveld at i morgen har ikke åkeren mat å gi de, de har ikke en eneste krone i huset. Det eneste de har er vann og noen te`poser. I bønn bøyer de seg ned for Gud og ber om hans hjelp i håpløsheten.
«Kjære Far, gi oss frokost hvis det er din vilje, hjelp oss og vær med oss!»
I en slik situasjon har de kun en å stole på- det er Gud. De er nødt for å stole på han, de har ingen valg, ingen alternativer, ingen reserveløsninger.
På underfullt vis, er det frokost på bordet de aller fleste morgenene.
Det er makt i de foldede hender.
I seg selv er de svake og små.
Men mot allmaktens Gud du dem vender,
han har lovet at svar skal du få.
Dette er de som er kommet ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. (Åp. 7, 14)
De skal ikke hungre mer, heller ikke tørste mer. Solen skal ikke falle på dem, eller noe hete. (Åp. 7, 16)
Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. (Åp. 21, 4)
Jeg vil være hans Gud og han skal være min sønn.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
